Hva er dyktighet?

Er det når man får til noe man prøver seg på? Eller at noen får resultater av det du lærer bort? Men hva om de resultatene du får bærer et preg av at det er en grunnleggende misoppfatning av hvordan ting fungerer? Sett at man lærer bort salg for eksempel, og at mesteparten av det man lærer bort er velprøvde teorier, og det viser seg at de som var på kurs får resultater av det.

De får 5 nye kunder for eksempel. Senere viser det seg at kundene ble misfornøyde med varen som ble levert. Det ble ikke kommunisert rett. Egentlig følte de seg manipulert i det salget ble gjort. Det var ting i ordren eller tjenesten de fikk høre om etterpå som de ikke visste om. Tjenesten bæret preg av at det var et raskt salg, og at den som solgte det var ikke helt ærlig. Er det dette vi baserer dyktighet på? Hvis ja, er det dessverre en litt uheldig retning i samfunnet. For det er slik visse ting fungerer, men det betyr ikke at det trenger å gi mening.

Gir mening VS. hvordan ting fungerer 

Husker når jeg var i Sri lanka så hadde vi tuk tuk kjørende opp til villaen vi bodde i en villa på Mirissa, og broren min nevnte noe om at han trodde at vår vert fikk en andel av å anbefale visse tuk tuk av fortjenesten. Jeg sa ja, det gir mening, men i etterkant tenkte jeg på at det gir jo ikke mening. Bare slik det fungerer. Jeg var fornøyd med ordningen, men dette var mer for å illustrere et poeng om at visse ting fungerer slik, men om det gir mening er en annen sak.

 

Hva om dyktighet handler om å være en gentleman?

Eller hva om det ikke handler om oss selv i det hele tatt?

En jente jeg møtte fortalte meg at en Gentleman var en som var det tvers igjennom. Du kan ikke fake gentleman. Det handler ikke bare om å være oppmerksom, men det handler også om noe fredlig. At man ikke tenker på seg selv. At man har det bra, og at når mennesker har det bra, tenker de ikke på seg selv, de tenker på andre. Hun hadde en dypere mening om det å være en gentle-man/woman. En gentleman er bare noe man er.

Jeg likte godt å høre på henne, hun mente det hun sa.

 

For meg er det litt slik at når man går inn i noe uten agenda, kan man skape ting ut fra ingenting. Det er jo slik mange ideer blir til. Dyktighet for meg er derfor å se an situasjonen, når man ikke tenker på seg selv, er åpen, og ikke minst at man følger opp hele veien. Det handler også om å se muligheter og prøve å feile. Når vi innser at det eneste vi risikerer er en dårlig følelse, prøver vi kanskje mer.

Å se muligheter handler først og fremst om state of mind vi befinner oss i

Dyktighet for meg handler også om minste motstands vei, i den grad at man ikke forserer viljen sin igjennom, men heller lytter.

Beste metaforen jeg kommer på er en ny bedriftseier som kommer inn og vil implementere sine ideer uten å forhøre seg med noen lokalt, eller de ansatte. For å forstå essensen av det som fungerer idag.

Eller spontankjøpe en leilighet uten å forhøre seg med noen, fordi man tror at det er en god ide. Snakker av egen erfaring på sistnevnte.

Også var det en kollega som mente at jeg var dyktig fordi jeg ble spilt inn på så mange steder. Jeg sa jeg var heldig. Han sa, du er dyktig! Kanskje er det slik at mye av dette handler om å øyne muligheter, og gripe dem. Da jeg ble spilt inn på et foredrag i elverum, spurte jeg ikke etter det. Ble bare sånn. Samme i Trondheim og i Kristiansand. Men dette med  å øyne muligheter handler først og fremst om en state of mind. Det hjelper å lytte og når vi lytter ser vi klarere. Jeg er i utforskning med dette nå spesielt etter min siste workshop. Skal gå inn på hva jeg mener litt med det, i min neste artikkel.

Alle kommentarer er verdifulle