Viktigheten av å roe ned salget sammenfallende med viktigheten av å roe ned generelt. 

Dette er en bloggartikkel i 3 deler hvor jeg kommer til å snakke om tre forskjellige ting som peker mot det samme.

Den første delen handler om å roe ned salget, men også om å roe ned  (seg selv) for det er lettere å skape herfra.  Fra dette stedet kan alt skje fordi man er mest kreativ. Det er ingen press, her, og det merker andre. 

Den andre delen handler om forskjellen mellom å snakke om noe og gjøre noe. Det er noe man helt ikke har forstått enda, siden man ikke lever det. Til det er klart for en, så lever man det. 

I den tredje delen ser vi hvor praktisk dette er, og hvor mye det har å si å forstå. At man selv ser at man er skaperen av alt, og hvor ansvarliggjort man blir, med egne eksempler. 

Grunnen til at vi skal roe ned salget er flere, noe jeg skal forsøke å formidle her om noe som egentlig er sunn fornuft. Det er verdifullt å forstå dette dypere. Du må stille deg selv spørsmålet om du vil ha kunder og en fri flyt i det du gjør, som du kan stå for og føles bra. Eller en business som er drevet av slit, frykt, pushe på, når visdommen din egentlig sier noe annet.

Spørsmålet er om man vil  ha et salg som føles godt og som har den rette feelingen over seg, noe du bare vet om det gjør. Noe jeg tror innerst inne alle vil ha. Eller om man vil ha en business som er ego-drevet. Følelsene her er veldig forskjellige. Den ene kommer fra press. Den andre kommer fra flyt.

Et salg som ikke føles så bra, fra press

Utgangspunktet kan være forskjellig men er man selger i en salgsbedrift har man månedsbudsjetter, og det i seg selv kan skape press. Er man solo-gründer har man press på seg til å skape klienter. Hvor mye dette påvirker en avhenger av hvor mye den enkelte forstår i forhold til hva press egentlig er. Ikke som en ide, men som noe som er sant for en. For press er tankeskapt. Med andre ord ikke naturlig. Betyr ikke at det ikke er menneskelig, for alle kan føle press på seg til tider i ulike situasjoner.

Det kan være at man har budsjetter man må nå, men det er like fullt en følelse man har skapt. Det er lett at press da blir noe som er normalt i en bedrift og at kulturen blir at man er i en dårlig følelse. Jeg vet at folk gjør det bedre når de lærer om og forstår hvor frittstående følelsen av press er.

Jeg vet av personlig erfaring at jeg presterer mye bedre uten å ha press på meg. Det er den ene siden av det, og den andre er at ingenting utenfor oss selv kan få oss til å føle noe. Det betyr at hvis man skal selge og har et budsjett man skal nå, er press noe man skaper selv. Betyr ikke at budsjettene ikke finnes, bare at man kan umulig føle et budsjett. Man føler tankene sine om budsjettet og at man skal prestere noe. Ofte er vi flinke til å underholde disse tankene slik at de blir forsterket. Samme med jobben man har, som man tror at man føler. Tanker har en uavhengig natur som gjør at vi den ene dagen kan føle jobben som helt topp, og den andre dagen har man lyst til å skifte jobb. Selv når man har fått ny jobb, og det er to måneder til man begynner, er man allerede i den nye jobben. Hva kommer det av? Jo tankene dine er allerede et annet sted, og vi er alltid hvor tankene våres er.

Forståelse 

Det å roe ned bærer med seg ofte en helt annen følelse. Det er lettere å skrive, gjøre alt fra denne tilstanden. Jeg tenker at mye av dette handler om å ha forståelse, å se hva som foregår.

Siden vi ikke har kontroll over når vi får en ny forståelse, kan vi allikevel legge merke til når noe ikke føles godt. Det er ikke kroppens måte å si fra om at dette er  riktig vei å gå, så fortsett å gjør det som ikke føles godt. Derimot er det ens egen visdom som vil fortelle oss noe.

Det er derfor så lett å havne i fellen å skape noe som ikke er oss,  for det er usynlig.

Kjenner du deg igjen? Tok tid for meg å se dette på ordentlig. Verdien av å roe ned. At man aldri kan roe nok ned. Dessuten føles det godt å roe ned. Er du ikke enig? Man kan helt klart føle det når man stresser seg selv opp. Spesielt når det er noe som er viktig for en. Man innbiller seg ofte at det er først når den viktige tingen er ute av verden, først da at man kan slappe av. Egentlig slapper vi av uavhengig av dette, fordi det har med sinnet å gjøre. Er det stille inne i oss har det ingenting å si hva som foregår utenfor oss.

Derfor føler vi uavhengig av omstendighetene. Man tror kanskje at noe mangler i livet sitt, men det er ingenting som mangler, bare vi som tror noe mangler. Derfor når vi roer ned, er det mulig å kjenne på den universelle kraften som allerede er i oss. Av at vi har allerede alt vi trenger.

Kjenner igjen når jeg har en agenda 

Derfor når jeg nå kjenner igjen den gamle følelsen, som er en følelse av å ha en agenda, har jeg et valg. Jeg tar et steg tilbake og gjør noe annet til jeg ser det hele klart igjen.

Tankene mine kan fortsatt være innom temaet (agenda), men nå kan jeg ha følelsen uten at jeg bryr meg om det. Det er en stor forskjell, og grunnen til at jeg har et annet forhold til det nå, er at det har skjedd en endring inni meg. En innsikt. Mer om det i del to.

Forskjellen er så stor at det er to forskjellige verdener 

For det ligger i smaken på det, det føles annerledes når man kjører på, og ikke lytter. Jeg peker kun her mot noe som bærer med seg to forskjellige følelser, og sier ingenting om hva som er riktig og galt. Det får være opp til den enkelte å dømme, føle på, teste og feile.

Fordelen med å forstå dette på et dypere plan

Man har et annet utgangspunkt, nettopp fordi man har ingen agenda. Siden man ikke bryr seg kan man være tilstede for andre mennesker på en helt annen måte. Det er ikke det at man ikke bryr seg, men i denne tilstanden har man mindre tanker om seg selv.  På samme måte som når man bare gjør ting automatisk, sparker fotball, eller tar ting på feelingen. Man har ingen tanker om det. Connection fungerer på samme måten. Man er tilstede, lytter, og ser kreative løsninger.

Mer om dette i del to, vi lever litt som fisk i vann.