[et_pb_section admin_label=”section”]
[et_pb_row admin_label=”row”]
[et_pb_column type=”4_4″]
[et_pb_text admin_label=”Text”]
Hei, hyggelig at du leser denne. Dette er en kort post om usikre tider og forandring.
Fleste av oss er vant med en slags form for forutsigbarhet i hverdagen. Når det plutselig skjer noe som dette, kan det forandre psykologien i det norske folk. Her er det en mulighet for å se noe nytt. Se at usikre tider og forandring, er også et konsept. Siden vi ikke vet, kan vi fort bli urolige. Sannheten er at vi ikke visste før heller. Vi bare trodde det. Når vi mennesker ikke vet, og ting er usikkert, tenderer vi å gå opp i fantasien vår. Vi kan skape ekstra tanker sammen med vår erfaring fra tidligere som gjør at, vi tenderer å bli mer bekymret enn vanlig. Siden vi ikke vet, er det dermed lettere å finne på ting som ikke er der. Når vi nå leser om corona viruset, er det derfor lettere at man tenker verst tenkelige scenarioer. Den gode nyheten er at, så fort vi forstår sammenhengen mellom vår egen fantasi og våre egne minner, forsvinner de ekstra bekymringene. De ekstra bekymringene, er knyttet opp mot vår fantasi. Siden fantasien vår ikke diskriminerer det den får servert av minnene, blir vi lettere bekymret og engstelige. Hvis vår fantasi ikke er der, er det heller ingen bekymringer. Kun normale bekymringer, som at man er bekymret for de eldre, eller noen som er syke og bør ikke få dette, og bekymringer for at man ikke vill smitte noen.
Når vi ikke vet, trenger vi ikke å tenke på det
Sannheten er at når vi ikke vet noe, trenger vi ikke å gjøre noe med det. Sannsynlighetsregning hjelper heller ikke for tankekjøret vårt. For det får oss til å tenke enda mer. Når vi ikke vet noe, er det ikke noe vits i å tenke mer på det. Alle vet at på et eller annet tidspunkt går dette over. Dette vet vi instinktivt. Som Erna Solberg sier: “Det vil bli en tid igjen hvor vi kan sende våre barn i barnehagen, og hvor vi kan klemme hverandre, og håndhilse”. Frem til det, må vi være ekstra nøye med hygienen.
Vi er i stand til å innovere, når vi ikke vet. Ta et steg tilbake, og se ting på en ny måte.
Et annet eksempel på dette er når vi leser ting i sosiale medier. Det er lett å tro på det vi leser, og lett å få et mentalt tankekjør på grunn av det. Det beste man kan gjøre er å ta et steg tilbake, eller ikke lese fullt så mye. Ikke tro på alt du leser, det gir både lite energi, og lite nytenkning. Oftest hander vi utifra det vi vet, istedenfor det vi ikke vet. Det vi ikke vet, er en mye større del av oss, enn det vi vet.
Forskning viser også at det er plass til mer nytenkning og innovasjon i det rommet hvor vi ikke vet. Innovative bedrifter, gjør plass til det de ikke vet, ser ting an, og kommer på nye tanker. Det samme kan vi mennesker gjøre. Vi er faktisk veldig gode når vi tar ting som de kommer. Det er vanskelig å ta ting som de kommer, når vi tror på alt vi leser. Da er det lett å skape noe som ikke er der.
- At ting er usikkert betyr at vi ikke vet. Når vi ikke vet noe for sikkert, er det ikke noe vits i å tenke på det.
- I tider som dette er det ekstra viktig å være som en åpen kanal, altså lytte uten å tenke. Istedenfor det motsatte, å være lukket, og tro på det vi tenker og leser.
- Vi blir bedre kjent med hvor bunnsolide vi mennesker egentlig er.
- Rundt oss er det masse bevis på vi og ikke jeg. Vi mennesker er født gode.
- Vi trenger ikke å tenke verst tenkelige scenarioer mer enn før. Vi visste ikke før heller.
[/et_pb_text]
[/et_pb_column]
[/et_pb_row]
[/et_pb_section]