Når vi har for mye oppe i hodet, tenderer vi til å ta dårligere avgjørelser. Sånn er det ihvertfall med meg. Derfor når jeg roer ned tankene så er det akkurat som kreativiteten realiseres på en helt annen måte og det er som om den dypere kreativiteten jobber for meg. Er det også slik for deg?
Når vi skal i kundemøter er det veldig enkelt å lage seg en agenda oppe i hodet sitt. Nå må jeg huske å si det, når det kommer opp. Når kunden svarer det så sier jeg dette. Nå er det aldri slik at kundene sier nøyaktig det vi hadde sett for oss. Hvordan haddde det blitt hvis vi klarte å legge vekk agendaen helt når vi er i kundemøtet?
https://vimeo.com/96083095
Veldig ofte går ikke dette møtet som planlagt allikevel fordi kunden oppførte seg ikke på den måten vi hadde sett for oss på forhånd. Derfor tror jeg det er viktig å ikke planlegge disse møtene altfor mye. Av og til kan det være lurt å forberede litt kanskje. Som foreksempel hvilken pris ser du for deg å ta? Hva trenger jeg å vite om denne personen før jeg møter han/henne? Ofte gjør jeg ikke det heller. Jeg tar en samtale og etter samtalen sender jeg et tilbud. Tilbudet er da basert på hvordan den samtalen ble og hva som ble skapt da. Dette har fungert for meg så jeg vil invitere deg til å teste det ut for deg selv for å se om det fungerer for deg.
Mulighetene er der
Det jeg egentlig lærer bort er å selge på din måte for det som skapes derfra er der allerede. Det er ikke alltid vi ser dette. Klientene er overalt og det er enklere å ta tak i de mulighetene som er rundt oss. Verden gir oss det vi vil ha når vi selger på vår måte. Det er opp til oss om vi vil ta del i de mulighetene som er rundt oss. Og av og til er de rett foran oss.
Er ikke det kult? Verden gir oss det vi vil ha når vi er oss selv og jobber med det som inspirerer oss og det som vi digger? Trenger ikke å være vanskeligere enn det.
Det er alltid noen klienter som spør meg. Hva hvis jeg ikke vet hva jeg digger eller blir inspirert av? Eller hva hvis jeg digger alt? Følg godfølelsen sier jeg da. Av og til handler det også om prioriteringer fordi vi er som Marie Forleo sier multipassionate. Vi er lidenskapelige opptatt av flere ting. Det er en del av menneskets natur å være det. I forhold til business mener jeg at det er viktig og sunn fornuft å avslutte prosjekter. Jeg hjelper grundere og ledere med salg-på din måte nå for tiden men vet ikke hvor lenge jeg gjør det. Så lenge jeg er inspirert til å gjøre det så gjør jeg det. Det betyr ikke at jeg ikke jobber med andre prosjekter ved siden av.
Trenger vi å ha mål?
Det kommer an på stedet det kommer fra. Blir vi egentlig lykkeligere med mål? Jeg lærte av Catherine hos Ticato om ønsket etterlatt inntrykk. Hva vil du at publikum skal sitte igjen med etter at du har vært på scenen for eksempel? Hva vil du at de emosjonelt skal sitte igjen med? I forhold til strategi tror jeg dette er lurt å tenke sånn av og til. Så lenge det gir en bedre følelse inne hos oss. Derimot hvis alle våre handlinger blir gjort utifra strategier så tror jeg ikke vi blir lykkeligere av det. Hva tror du? Del gjerne din kommentar under her.
