Hører på et onlinekurs laget av Michael Neill og George Pransky om det å forelske seg i sin egen business, (Falling in love with your business), hvor det er flere ting jeg hører som er kraftfullt og sant på en gang. Som jeg vil dele litt av, derav overskriften.
Det å komme til et magisk sted hvor alt er bra
Fra tid til annen tar jeg meg selv i å stoppe meg selv, kritiserer meg selv, og holder meg igjen. Kjenner du deg igjen? Det å innse at det alltid vil være litt sånn av og til, er faktisk befriende. At det spiller ingen rolle hvis den tilstanden skulle dukke opp igjen.
Jeg tror ofte at ting må være på plass først før jeg kan gjøre noe. Noe som er en feilaktig følelse av noe som er grunnleggende designet på en annen måte. At det er lettere å komme til den følelsen uten å måtte rearrangere omstendighetene, for å få den.
Svaret på dette er veldig enkel, jeg har ingen problemer med å ta sjanser, og hva så hva folk tenker? Avhengig av min dagsform tenker jeg dette eller ikke. Det er lett å tro at sin egen business skal se sånn ut, og at ting må være på en bestemt måte. Faktisk ser jeg hvordan jeg begrenser meg selv, noe som også er befriende å se.
Vi er designet til å ha et sinn som klarner av seg selv
Av og til tenker jeg at hva om jeg hadde bodd i et annet land hvor ingen kjente meg? Hvor jeg kunne begynne på nytt og være den jeg ønsker å være, og la ting utvikle seg derfra. Hadde ikke det vært herlig? Hvor jeg kunne være meg selv, slik jeg egentlig er. Det rommet jeg snakker om her i vårt eget sinn, er noe vi er designet til å ha, og har hatt siden vi var født. Selv om sinnet vårt klarner seg bare for et øyeblikk, har vi tilgang på den følelsen, av å være ok uansett hvor vi er. Vi er designet til å ha følelse av letthet og det å være ok, bare vi glemmer disse ideene for bare et øyeblikk.
Siden vi aldri vil komme til det magiske stedet hvor vi tror at alt er perfekt eller ok, kan vi like gjerne gjøre ting. Latterlige ting, le, åpne hjertet vårt, og være oss selv. Vi kan like gjerne ta sjanser hvor vi av og til “faller og slår oss”, for vi spiller egentlig på “casino-husets” penger. Som er en metafor, som går på at man føler seg fri fra tanker, og vet at det går bra uansett. Det er den følelsen jeg mener kommer fra deg, og har ingen som helst binding opp mot noe du gjør, eller hvor du er, hvor mye penger man har, etc. Se på barn hvor frie de er til sinns.
Jeg er ydmyk til å se selv hvor mye tankene mine skifter, men det er godt å minne seg selv på at følelsen av å være ok, er ubetinget. At det er i følelsen i meg, og der har jeg mye mer energi og er mye mer interessert i ting rundt meg enn når jeg ikke er der. Og at det er mye lettere å komme til den følelsen, enn å prøve rearrangere mine omstendigheter for å føle meg bra.
Bildet er fra Coron på Filippinene hvor jeg aldri har vært men som jeg kunne tenke meg å reise til en dag. Michael
