La andre få vite om dette
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

 

I over et år nå har jeg vært konsulent for et selskap, hvor forholdet til selskapet er totalt avhengig av hvor mye jeg leverer. Det tok meg litt tid å skjønne dette da jeg over lengre tid, var for opptatt av å ha en sidejobb ved siden av coachingen. Derfor tenkte jeg at jeg kunne lene meg på dette. Over tid har jeg merket presset på hele tiden levere resultater, og det er et press jeg merker jeg kan leve mer og mer uten. 

“Mennesker gjør det dårligere under press, og bedre uten press”

Ja det er en årsak virkning, og tenk over det. Egoet ditt sier kanskje at du presterer sikkert veldig bra under press, og det kan riktignok stemme at du gjør. Jeg også. Men tenk deg så mye er du har å gå på? Ditt indre potensial, og det å ha muligheten til å spille på alle instrumenter, gjør deg både mer mottagelig, genuin, og effektiv. 

Dessverre hører jeg om altfor mange bedrifter hvor press fortsatt regjerer og hvor det er en slags usunn normal. Dårlige følelser regjerer i kulturen, fordi man tror at press og dårligere følelser skaper bedre resultater. Det er helt snudd opp ned på hodet i forhold til hvordan det egentlig fungerer. Det er gode følelser som skaper gode resultater. Det er når denne indre motivasjonen og drivkraften, som får lov til å drive menneskene i kulturen, som bærer nesten helt alene, som driver virkelig fremgang. Det må naturligvis komme innenfra og noe mennesket selv vil. Ikke å bli presset på utenfra. 

Det er ikke press som skaper gode resultater, og det er ikke der de virkelige gode resultatene kommer ifra. Til tross for kan resultater komme derfra, men det er til tross for. Jeg hører om mange som jobber livet av seg og strever, og får allikevel gode resultater. Det er ofte noe som også ofres med tanke på energi, og relasjonen til andre mennesker, og kvaliteten over det man gjør som går med og under her. 

 Man har kanskje blitt vant til denne type kultur og press over tid, og siden det er så innbakt i kulturen i selskapet, godtar man det. Det har blitt det jeg kaller for en usunn normal. 

Dette er selvopplevd, og jeg har vært i mange selskaper hvor det eksisterer et slikt press daglig. Skal ikke nevne dem her. Hvor lederne også tror at det er dette som skaper resultater. Man må pushe, men hvor man egentlig har misforstått hvor kreativitet og ikke minst motivasjon kommer ifra. Kreativitet, motivasjon, produksjon, og prestasjon, kommer ikke fra press, og aller minst å bli pushet. Du kan jo se for det for deg selv, når noen prøver å selge deg noe, hva som skjer instinktivt i oss mennesker er at vi viker unna. For ingen av oss liker å bli pushet på oss produkter ved mindre vi jobber med salg selv, eller har undersøkt noe om produktet allerede og er dermed allerede mottagelig for å kjøpe. Først da er vi klare for å høre informasjon om noe som vi allerede er interessert i. Jeg merket det også i måten jeg solgte på siste året som konsulent. Jeg skapte ikke alltid en god rapport, og var ikke alltid i så godt humør. Fordi jeg følte meg presset. Men solgte alltid på en ærlig måte, så den delen er jeg stolt av. Denne erfaringen har jeg lært mye av, og fått innsikter rundt dette siste tiden. 

Mens jeg reiste lurte jeg litt på hvordan jeg kunne få en bedre magehelse, så jeg spurte litt rundt og undersøkte litt selv, og hvor jeg kom frem til at jeg spiser egentlig veldig sunt, og derfor måtte stryke ut det som årsak. Jeg trimmer og trener jevnlig. Alt fra yoga, til styrketrening, til surfing. Så slo det meg, at dette er også noe som skapes innenfra via tanke. Som alt annet. Jeg forstår denne biten på så mange områder, men det slo meg ikke at det å bekymre meg for resultater, kan slå så ut på kroppen. 

Når jeg bekymrer meg, som for eks for konsulentjobben, for resultater, så går det helt ned til magen. Samme når jeg tenker på fremtiden. Tanker om hvorvidt min coachingbusiness sin fremtid, og hvordan skape klienter på en morsom og genuin måte. Legger kanskje press på meg selv av og til. Tanker om at jeg kanskje burde ta meg en sidejobb til, men da må jeg bruke energi på dette også, så derfor en dårlig ide. 

Når jeg først så dette, løste alt seg. For nå bekymrer jeg meg ikke lenger. Fikk en innsikt om at bekymringer er bare en tanke, og at det er noe som direkte har en innflytelse på hvordan jeg er i min egen kropp. 95 prosent av frykt er bekymringer, og når vi har en reell frykt, er det noe som hjelper oss til å være tilstede, og instinktet vårt vil hjelpe oss til å løse hva enn vi står ovenfor. 

Hvis resten er bekymringer, betyr det at jeg selv har funnet på disse tankene. Noe som er herlig å tenke på og veldig hjelpsomt. For det betyr at jeg kan gå inn å skape noe annet enn bekymringer. Resten av tiden. Jeg kan fortsatt tenke litt på hvordan firmaet mitt vil gå, men forskjellen nå er at jeg kan føle det så fort jeg sporer av. Da sporer jeg fort inn igjen. Det går bare helt av seg selv.

 

Vi kan ikke føle våre omstendigheter, ting, og været. Vi føler bare tankene våres hele tiden. 

Det er fordi jeg har kunnskapen om at vi mennesker føler kun tankene våres og ikke noe annet.  Det er umulig å føle penger, været, jobben, deadlines, bekymringer. Vi kan alltid uansett bare være i en følelse av våre egne tanker i øyeblikket. Det er veldig nyttig og håpefullt å vite av en grunn og det er at vi lever i et alltid skiftende skydekke, tanker som endrer seg fra øyeblikk til øyeblikk. Ved mindre vi gir dem en mening, men selv da varer ikke tanker veldig lenge. Har du noen gang tenkt over det å være sur på noen? Over lengre tid? Får du til det? Den eneste grunnen vi får til det, er fordi vi aktivt må gjøre det selv. Jeg må derfor aktivt våkne hver dag for å huske å være sur på den samme personen. Hvis jeg forstår at det å være sur på noen over lengre tid ikke er naturlig, er jeg fin. Det er fordi jeg vet at tankene våres skifter hele tiden, hvis vi lar dem. Det er et innebygd system, som hele tiden gjør oss istand til å glemme tilgi, komme over oss selv, og ikke minst se fremover. Fordi det samme innebygde systemet, serverer oss nye tanker, når vi forstår dette. Det å være sur på noen varer derfor aldri så lenge som det vi tror. Jeg snakker ikke her om en feide eller krangel over lang tid, men selv da, ved å forstå menneskesinnet for begge parter, vil denne feiden oppløse seg mye raskere. 

Som mennesker er vi skapt for å naturlig resette oss 

Menneskesinnet er skapt på den måten at vi alltid resetter oss. Vi er designet for at sinnet vårt skal restarte seg, eller resette. Så fort tankene våres resetter, er vi frie igjen. Et fritt sinn, eller frihet i sinnet. Noen kaller det for psykologisk frihet. Noe som er vår naturlige tilstand. Vi er født med denne tilstanden, og vi lander alltid i den tilstanden, når tankene får roe seg. Jeg vil gå så langt som å si at denne tilstanden er naturlig. Når vi bekymrer oss, har vi ikke tilgang på denne tilstanden, selv om denne tilstanden er naturlig. Jeg pleier å si, ta vare på tankene dine. Det er fordi, når vi tar vare på tankene våres, tar vi også vare på vår tilstand, som igjen gir de rette signalene til kroppen. Kroppen fungerer derfor mye bedre. 

Jeg snakker ikke om å ta vare på tankene, som å gjøre noe med tankene. At man aktivt gjør noe. Jeg snakker om å forstå tankenes natur. Forstå menneskesinnet. Forstå skiftende vær. Skiftende skydekke. Man kan fortsatt være produktiv når det regner, fordi regn og det å være produktivt er to uavhengige komponenter. Det er for å illustrere at selv om tankene skifter, kan man være produktiv. Jeg sitter ikke å venter nødvendigvis på å føle meg produktiv for å være produktiv. Selv om jeg har mer å se om det. Men det jeg har sett er hva bekymringer gjør med kroppens tilstand men også med kreativitet. Følelsen av å måtte produsere er aldri en bra følelse. Men følelsen av å være fri er en veldig god følelse, og den er gratis. Vi trenger ikke å gjøre noe for å få den. Man føler seg fri, så produserer man. Men man kan også føle seg crap, også produsere, for så å føle seg fri til å produsere. Det er bare vissheten om at frihet er vår mest naturlige tilstand. Når man vet det, bekymrer man seg kanskje mindre. Man starter å leve i en større frihet. Livet blir bra. Magehelse er viktig, og mosjon og riktig mat er viktig. Man må prøve seg frem for hva som fungerer for seg. Men den største faktoren er å forstå tankenes natur, og hvor mye det å bekymre seg, og stresse har å si for god magehelse. 


La andre få vite om dette
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •