La andre få vite om dette
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Trenger business å være hardt arbeid? Hva skiller en god bedrift fra en dårlig? Dette er spørsmål jeg skal forsøke å svare på i denne artikkelen.

Det er ingen som kommer

Hvis du venter på at businessen skal gå bra, kan jeg fortelle deg at det er ingen som kommer for å gjøre den for deg. Det er den brutale sannheten.

På veggen min hjemme står det. “Det er ingen som kommer”. For å minne meg selv på at jeg skaper mitt eget hell og at det er ingen som kommer for å gjøre arbeidet for meg.

Trenger business å være hardt arbeid? Det er mange av oss som går rundt med en misoppfatning om at man må ha det vondt før man kan ha det godt. At man må ha litt misnøye for å klare ting og etterpå ha det godt. At oppskriften er å slite og streve før vi kan ha det bra. Hvorfor er dette ikke opp ned?

Det meste vi har lært er baklengs

Hva om å lykkes i business starter med å ha det godt først? Det er vår medfødte evne og arv og ha det godt som mennesker, og allikevel går vi langt for å ha det dårlig først før vi kan ha det bra.

Tenk deg så mange businesser som ville lykkes hvis de visste at det starter med lykke. At produksjon handler ikke om kvantitet men kvalitet. At det handler ikke om å jobbe hardere hvis man gjør det dårligere. At å være produktiv handler ikke om hvor mye man leverer, man at når man roer ned kommer ideer som er enda mer brilliante!

Produktivitet er ikke hva mange oppfatter det som. Man ansetter i dag folk basert på at de kan produsere mye, men hva er mye? Hvis jeg skulle ansatt noen idag, ville jeg ansatt dem for deres evne til å komme med brilliante ideer og til å ha klokskapen med seg i viktige avgjørelser. Og kanskje det viktigste, at de liker mennesker.

Motstandsdyktighet er noe vi allerede har

Det er det samme som skjer der ute når store bedrifter investerer i gode tider og sparer i dårlige. Dette er typisk og mange bedrifter gjør dette, men det er helt opp ned. Det er ikke logisk. Som bedrift bør man spare i gode tider, og investere i dårlige. De smarteste har skjønt dette, og tjener masse penger selv om resten av verden ikke gjør det. Motstandsdyktighet er stikkordet her og fordi de er stabile inne i seg, går det bra for dem selv om det ikke går bra utenfor. Motstandsdyktighet er noe vi mennesker allerede har, og ikke noe man lærer på en business skole.

De fleste idag lever etter at det må være bra i omstendighetene for at de selv skal ha det bra. Man må nå salgsbudsjetter, for oppnå kvartalsbudsjettene. Man må ha salgsaktivitet for please salgssjefen som igjen må please sine sjefer, og slik havner man fort i en dårlig sirkel. Selgerne registrerer tilslutt aktivitet som ikke er der, men fra toppen av ser det bra ut i kvartalsrapportene.


Er det viktigere å forbedre produktet sitt, eller å utvikle menneskene?

Det er mye som er opp/ned her i verden. For hva hadde skjedd om selgerne hadde hatt større fokus på langsiktighet enn kortsiktighet? Toppsjefene lurer på hvorfor de har dårlige tall, og her i denne artikkelen skal jeg avsløre hemmeligheten til hvorfor.

De tror at det de må forbedre produktet sitt som alle andre, men hovedsaken er at de må forbedre sine peopleskills. Eller i hvert fall ansette folk som forstår mennesker. Fordi forstår man mennesker og får dem til å forstå hvordan livet fungerer, har de det bra inne i seg selv om det stormer utvendig.

Trenger man budsjetter?

Hva skal man med budsjetter egentlig? Hvem kan forutsi hva som kommer til å skje fremover? Bedriftene treffer jo ikke budsjettene sine allikevel, så hva er poenget da? Jeg bare spør. Er det ikke mennesker de leder. Hvorfor bruke så mye tid på å lage budsjetter, hvis de ikke nås allikevel? Hva skjedde med bare å gjøre sitt beste? For helt ærlig, kan man egentlig gjøre noe annet?

Som Anders Haglund sier, ”det finnes ikke et prestasjonsnivå over 100 %, men allikevel er det noen som tror vi mennesker har 200 %. Derfor har man prestert på 100 % nivå, kan man si seg selv fornøyd”. Vet ikke hvordan det er her i USA, men her i skandinavia har vi bare 100 %”.

Vil en ny CEO være løsningen på problemet?

Hva med produksonsbedrifter? Hvorfor ansette en ny CEO med en MBA når forrige CEO hadde akkurat det samme, og ingen av dem forstår hvordan mennesker fungerer? For å lede en bedrift, må man forstå mennesker. I min lange erfaring i corporate verden vet jeg om mange ledere som ikke forstår seg selv engang. Hvordan kan man forvente å forstå hvordan andre har det, når man ikke engang forstår seg selv?

Husk at dette er bare refleksjoner fra min side. Mange idag tør ikke engang å ansette en leder utenfor sin egen bransje, fordi de ikke forstår bransjen deres. Trenger man egentlig å forstå bransjen deres, hvis man forstår mennesker og hvordan de fungerer?

En ting til jeg vil nevne som er opp ned er hvordan vi tror livet fungerer. Vi går rundt og tror at lykken ligger i å ha bedre omstendigheter. Mange av oss tror at hvis vi bare kan få reist litt mer, eller få oss en kjæreste, hytte ved sjøen, finere bil etc får vi det bedre. Sannheten er at lykken er noe vi allerede har, og ikke noe vi får. Vi føler ikke omstendighetene våres, men vi føler alltid tankene våres.

At vi føler våre tanker er like stor sannhet som at jorden er rund og at det er vi som vender rundt sola og ikke omvendt. Når vi slutter å irritere oss over hvordan verden er fordi vi selv har det vondt, har det gått opp et lys for oss. Vi føler kun våre tanker og føler derfor ikke verden.

Vi lever i et rotterace

En siste ting jeg vil ta opp er rotteracet som de fleste av oss er i. 90 % av den vestlige befolkningen er i et rotterace. Vi har bare mangel på utdannelse i skolen. Jeg skulle gjerne ha lært dette tidligere, men er takknemlig for at jeg har skjønt det nå. Det måtte en finanskrise for min del for at jeg skaffet meg den utdannelsen.

Skolesystemet som vi har nå kan ikke forberede oss på hva som skjer i den virkelige verden. På samme måte som hvordan vi tror livet fungerer, gjør vi det samme med livet vårt.

Vi skaper et liv basert på en oppskrift eller en ”pakke” som vi tror vil gjøre oss lykkelige. Vi går på skole for å få gode karakterer for å komme inn på en høgskole eller universitet. Vi treffer noen som vi blir samboere med. Når vi får oss jobb etter utdanningen, har vi behov for større hus for da planlegger man å få barn. Deretter trenger man en bedre jobb og noen spesialutdanner seg for å bli kvalifisert til en høyere stilling, og dermed få bedre inntekt. Man får lyst på flere barn og et større hjem. Etter hvert som barna vokser opp, trenger man kanskje en bil til og noen har lyst på hytte. Man får flere kredittkort i posten av staten siden de oppfordrer oss til å ha mer gjeld på lånet vårt. Slik havner noen i luksusfellen.

Dette er en perfekt oppskrift på at man hele livet jobber for pengene. Du vil kanskje tro at du eier ting, men det er banken som faktisk eier alt sammen. Enda en utenfra og inn forståelse, hvor man tror at man er lykkelige. Saken er at man er bundet til jobben, og man har ingen frihet. Man sitter I det Robert Kiyosaki sier I Rich dad Poor dad for “ratrace”.

Løsningen er en ny forståelse

Hva er løsningen? Ikke å gjøre mer for å få mer ihvertfall, som mange tror. En forståelse er løsningen. En forståelse for hvordan livet fungerer, samfunnet fungerer, og ikke minst at penger bare er en illusjon. Istedenfor å gå hele livet og tro at vi må jobbe for penger, kan man tidlig lære å få pengene til å jobbe for seg.

Men det er ikke slik . Det er i samfunnet bare 5 % av verdens befolkning som har skjønt seg på pengesaker. Sikkert færre. Når forståelsen er der, blir livet enklere og vi trenger ikke å leve illusjonen om at vi må ha ting for å ha det bedre. Vi har det allerede bra, og derfor kan man gå ut å gjøre ting. Det høres kanskje likt ut, men det er et hav av forskjell i dette. Spesielt når det kommer til kreativitet og hvor det kommer fra.

Jeg er svært interessert i å høre dine refleksjoner rundt dette her i kommentarfeltet under.

 

 


La andre få vite om dette
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •