Forståelse er ikke intellektuelt. Det er bare noe man vet. Det er som første gangen man lærte å sykle- hvis man ikke lærer det selv- gjør man det ikke, uansett hvor mange leksjoner man får fra andre og læreteknikker. Forståelse er noe som er der når tilstanden vår svinger opp og ned- den er medfødt og forsvinner ikke. Når vi noen ganger gjør dumme ting og er fortapte kan man si at vi har en lav forståelse de gangene. Når forståelsen hever seg igjen- kommer samvittigheten og vi beklager for at vi gjorde de tingene på en lab forståelse.
Derfor ser det man gjør Fra et lavt sted dumt ut fra et høyere sted. Derfor er handlinger fra andre fra et lavt sted – det beste de tenkte i øyeblikket og det er av samme grunn vi sier at folk gjør sitt beste utifra de tankene de har i øyeblikket. Det er ingen unnskyldning på det de gjorde, men en forklaring på det. Derfor kan vi som forstår mer av dette- se forbi andres uskyldige handlinger- og se til menneskets natur / med andre ord menneskets potensiale. For det er iboende i oss at vi er gode, og når vi handler dårlig at vi ikke er helt på nett med oss selv. Det er vår store mulighet- og vår store mulighet som mennesker i vår tid og fremover. Kun ved å gi kjærlighet og forståelse til andre at verden kan bli et bedre sted å leve, spesielt for de som har det vanskelig. Det har også en teraupetisk effekt for andre at vi som lærer mer om dette lever dette.