Man kan ha det bedre
Jeg satt og tenkte på kvalitetstid med foreldrene mine ved Kongens marina, hvor vi spiste lunsj sammen. Når jeg møter mennesker, spesielt nære, stråler jeg. Jeg har det bra. Sist vi møttes var et eksempel på livskvalitet.
Ellers sitter jeg også mye i leiligheten og skriver, jobber, og løpetur omtrent daglig, rundt i oslos gater og parker. Det er lett å begynne å tenke mye når man sitter alene, og jobber.
En av tankene som dukket opp, var: hvordan vet jeg at jeg har det så bra som jeg tror jeg har det?
Hva om jeg faktisk ikke har det så bra, kom det tanker og tankestøy rundt. For det er det det er, kun tankestøy, og noe som tar en vekk fra øyeblikket.
Da fikk jeg en innsikt, og den innsikten/ aha opplevelsen skjedde i en samtale med en venninne. Hun sa: “Man kan ha det bedre”. Innsikten min gikk på at det å ha det bedre var rett rundt hjørnet. Med andre ord, fikk jeg det bedre umiddelbart. Jeg så at jeg hadde tankestøy. Det var alt.
Det er lett å begynne å tolke det å ha det bedre, som noe man må gjøre. Sette seg på en cafe og jobbe. Møte venner, eller andre gjøremål, som trening.
Det som er kult er at man bare vet hva man skal gjøre, når man er ute av tankestøyet. Det ble klart for meg at jeg bare vet i øyeblikket når jeg har det bedre. At det å ha det bedre er bare en tilstand. En tilstand som får mye mer plass i mennesker når vi lærer mer om vår naturlige tilstand. At klarhet, eller sinnsklarhet er vår naturlige tilstand.
For når man har tankestøy, har man ikke klarhet. Når man vet, så vet man.
Det jeg kom frem til var at når jeg tenkte på den måten jeg gjorde, var jeg bare mye oppi tankene mine. At jeg faktisk har det “bedre” oftere enn jeg tror, og når jeg ikke har det, er det rett rundt hjørnet.