La andre få vite om dette
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

For noen måneder siden var jeg på besøk hos Elite Helse på Røa og ikke visste jeg at jeg skulle holde foredrag for dem. Da jeg kom inn ble jeg møtt med 5 svært hyggelige og serviceminded jenter som viste meg inn på kjøkkenet og hvor de har deres tavle. På tavlen sto det: Michael Stenhagen – «Få kunder enkelt med omtanke fremfor baktanke» kommer kl 11.30 for å holde foredrag. Det var da det gikk opp for meg hva de trodde jeg kom for. Og jeg som trodde at det bare var et møte.

Noe som var helt greit for meg, for jeg digger å holde foredrag og denne gangen var det på sparket og det ble ferskt. De var kjempefornøyde og jeg spurte om jeg skulle komme tilbake for å holde kurs for dem en halv dag gratis, og det ville de. De hadde fått et kjempegodt inntrykk og jeg hadde solgt meg selv uten å prøve. Jeg var der og bare koste meg sammen med dem og tiden fløy altfor fort.

Da jeg kom tilbake igjen et par uker siden, snakket jeg om den nye og den gamle salgsmodellen og innenfra og ut forståelsen. Vi var denne gangen sammen i 4 timer. Jeg var veldig avslappet og tiden fløy og jeg koste meg. Når klokken ble tolv på dagen, måtte jeg gå for jeg måtte til forlaget mitt. Det var første møte i forhold til boken som kommer ut – Bli. Derfor rakk jeg ikke å bli igjen for å snakke om videre fremdrift med daglig leder. Ringte henne senere og ble enige om å snakkes etter helgen når jeg hadde kommet hjem fra Eidsbugarden, hvor jeg var med 3p-akademiet. Jeg var fortsatt rolig, meg selv og tenkte ikke noe spesielt på noe som helst. Visste bare at jeg ville jobbe med de jentene. De er herlige og de forstår så godt hva jeg snakker om, og vi har kjemi!

Uken etter, får jeg tak i Laura Suta som er daglig leder og vi blir enige om å møtes og starter møtet med en lunsj. Jeg spør dem hva de ser for seg, og skisserer dermed opp et løp på 3 måneders coaching inkludert workshop. Hele prosessen var herlig uanstrengt og gøy!

Ikke så lenge etter var jeg hos en annen bedrift, og der hadde jeg nesten samme prosess, og gleder meg til å jobbe med de selgerne igjen. Muligheter dukker opp av seg selv og når vi griper dem, blir de til noe.

Ikke vær redd for å gi  

Noen ganger kan det virke som vi ikke får noe tilbake, men det kommer alltid tilbake igjen i en eller annen form. Det er hvis vi virkelig har gitt.  Dette skriver jeg om i min første bok på trykk som du kan forhåndsbestille her:  http://blid.kajabi.com/sp/30193-bok eller trykk HER 

Det var en som sa at når han ga, så tok han/hun hele hånden, og sånn er det av og til. Men hvis vi får det til å handle mer om oss enn om dem vi har gitt til,  har vi egentlig ikke gitt. For har man ikke hatt glede av det selv, gir man egentlig?  Hvis vi ikke har forandret noe sin dag eller gjort en forskjell i noens liv?!Tvert imot, skal vi ikke være redd for å gi, for det er en del av det å være menneske. I «The Inside Out Revoluiton» bok av Michael Neill, står det: «Humlity is´nt thinking less of yourself; it´s about thinking of yourself less». Sitat fra Sydney Banks.

Når vi forstår at vi bare er en av 7,2 billioner mennesker og er sånn sett ikke noen bedre eller dårligere enn noen andre, får vi et helt annet perspektiv over dette med å gi. For uten å gi kan vi heller ikke få. Universet fungerer ikke uten det ene eller det andre. Ikke glem å ta imot når du får, for da er det meningen og noe av det mest naturlige vi kan gjøre. Bare av og til at vi blir så opptatt av å gi, at vi glemmer å ta imot når andre har lyst til å gi noe til oss.

Jeg fikk også en innsikt på dette med ydmykhet og forstår mer bruken av dette ordet nå enn tidligere. Ydmykhet handler ikke om å tro mindre om seg selv. Det er bare lett å glemme at når vi har for mye fokus på oss selv, kommer vi ikke videre. Det er av min oppfatning er at vi er i denne verden for å gjøre noe godt også er det opp til deg hvordan du vil gjøre det! Hvordan kan vi gjøre noe godt når vi har fokuset innover istedenfor utover? Når vi er selvsentrerte? Det var min innsikt, og når jeg tenker på dette, er det akkurat som mitt perspektiv på livet nullstiller seg litt, og jeg får tilgang til det vi har tilgang til alle sammen. Som er livskraft.

Når vi ser på livet objekt istedenfor subjektivt, finnes det ikke problemer for da er det som vi er i ett med alt. Det er når vi begynner å tro på våre problemer, at vi får problemer. Det er når vi begynner å tro på detaljene i våres liv at vi begynner å analysere, og gårsdagens problemer er plutselig virkelige igjen. Egoets mønster har tatt form igjen, og vi tror det er virkelig. Nei, vi må tilbake igjen til å ta litt avstand fra tankene våres og se på livet mer filosofisk. Vi lever i en verden av tanker. Jo fortere det går opp for oss, jo fortere kommer også ydmykheten til alt vi ikke forstår, og det går mer og mer opp for oss at – vi lever. At det i seg selv er et mirakel.

Tidligere kunne jeg vært redd for å skrive om disse tingene som kan virke litt «far out» men føles ikke slik nå. Dette er jo ikke «far out» for vi alle vet dette innerst inne. Derfor ikke vær redd for å gi, for det kommer tilbake i en eller annen form, og hvis det ikke gjør det umiddelbart og det føles greit, da er du sannsynligvis på rett sted. Det å gi blir en sann glede, og vi forstår at vi bare er en bølge av 7,2 millioner andre bølger som er i livets hav. Det er ydmykhet i sitt rette element.

Digger du dette, vil jeg gjerne høre din kommentar under her :).

 


La andre få vite om dette
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •