Har du ofte kjent på følelsen av å ha dårlig tid, at du vil bare igjennom noe? At nå vil jeg bare bli ferdig med dette. Jeg må trene 1 gang om dagen, og bli ferdig med det, uansett hva. Jeg “må” skrive noe. Her skal jeg skrive om hvordan du kan slappe av i disse tankene og ideene om at du må igjennom noe, og heller nyte prosessen.
At man må igjennom noe og har dårlig tid, er som regel et speilbilde av vår egen tilstand i øyeblikket. Det er et tegn på at det går litt “fort” inni oss, når vi har hastverk. Når det går fort inni oss, altså tankene går fort, er det et tegn på at virkeligheten går for sakte. Motsatt, når det går sakte inne i oss, er det som regel et tegn på at virkeligheten går i passe tempo.
Kjenner du deg igjen i når du bare må finne tid til en arbeidsøkt på kvelden, eller en treningsøkt på morgenen, og tiden strekker ikke til? Det føles som at man ikke er tilstede, og at resultatene ble ikke som man håpet på? Hastverk og rush er det vi opplever da. Man skal kanskje søke på en ny jobb, også strever man med å skrive søknad, fordi man synes det er kjedelig. Man synes det er kjedelig å vaske huset, men det må gjøres allikevel. Mange av oss haster i vei, og av den grunn blir det en mindre god opplevelse og vaske, kjøre barna på skolen før jobb, rekke et møte, etc. Eksemplene er mange.
Spesielt i skriving har jeg innsett at jeg kan ikke ha dårlig tid. Jeg må på en måte inn i skrivingen. Bruke tid på det. Hvis ikke blir det må, eller burde, noe som er uaktuelt.
Må og burde gjøre noe.
Når man må og burde noe, er ofte et tegn på at man kommer fra hodet, enn fra hjertet. Det man ønsker er å være i øyeblikket, og gå inn i ting. Jeg tenker at det av og til kan være en god ide å starte før følelsen er der, så kommer følelsen etterhvert. Mange av oss vil vente på “riktig” følelse før vi trener, skriver, jobber, vasker, dra på date, ringe til noen, tid for å slappe av, tid for å bytte jobb, osv. Riktig følelse er ikke noe vi trenger å vente på. Allikevel ser jeg det er nyttig å gjenkjenne om man har mye motstand. Hvis det er slik at man må trene hver dag, av forskjellige grunner, rastløshet, søvn, eller ulike mål, er det etter min mening viktig å lytte til kroppen. Hvis det er preget av at det kommer for mye fra hodet, og at kroppen ikke henger med, og at man egentlig vil slappe av, er det kanskje det man skal istedenfor.
Ofte opplever jeg at jeg glemmer meg selv, selv uten riktig følelse ved oppstart. Som min far sier: ” Halve jobben er gjort, når man har startet”. Det er noe i det. Jeg opplever ofte at jeg kommer inn i det jeg skal gjøre, når starter før jeg har den riktige følelsen. Den gode følelsen kommer underveis. Hvis den ikke kommer, er det bare å prøve igjen.
Vi har egne ideer på hva som er lett og vanskelig
Vi gjør dette med andre ting. Vi starter ting lett som ingenting, som for mange er det lett å skrive et tilbud, for andre er det vanskelig. Mange synes det er lett å gå i butikken og handle. Andre vel helst vente til det er helt nødvendig. Vi lager oss ideer om hva vi synes og opplever er vanskelig og lett. Skriving, syntes jeg var vanskelig i starten. Ihvertfall skrive noe av substans, etterhvert ble det lettere. Selv de ukene, hvor jeg ikke har noe spesielt å skrive om. Jeg oppdaget egentlig at vi skriver og skaper noe hver dag allikevel. Enten det er beskjeder på Messenger, Instagram, eller om det er å notere noe. Lage mat, gjøre noe hyggelig for noen andre, og en kollega. Det er å skape noe, som et enkelt eksempel.
Siden jeg forstår alt dette, er det lettere for meg å komme igang med noe, og for meg er det viktig å tenke at jeg vil ha god tid når jeg skaper noe.
Det man ønsker er likevekt
Når man føler at man har hastverk, at nå må jeg få skrevet den bloggen. Eller lest den artikkelen. Få vasket huset. Det er nok å legge merke til at man har dårlig tid, og sjekke med seg selv om dette er hjelpsomt. Så fort man ser at opplevelsen kommer fra en selv, er man på vei mot sin naturlige tilstand. Sin likevekt. Sånn som nå, ante jeg ikke at jeg kom til å skrive denne artikkelen, med så mange underpunkter. Det kom av seg selv, fordi jeg bare begynte å skrive. Forskjellen er at denne morgenen, hadde jeg ikke dårlig tid. Jeg visste at jeg kom til å ha god tid, men allikevel. Følelsen av likevekt kommer underveis. Ikke alltid, og det skal man regne med. Ikke bli motløs av den grunn.
Man kan i utgangspunktet trives med alt, siden følelsen kommer innenfra
Et viktig poeng er å komme inn i det. Man skal ikke igjennom det, man skal inn i det. Sette av tid når man vasker huset. Se på det som bevegelse. Kroppen trenger å bevege seg litt hver dag. Bare start, som jeg nevnte over. Se på vasking som meditativt. Når man starter å gjøre, glemmer man seg selv etterhvert. Jeg sier ofte til klientene mine at man kan trives med alt man gjør. Det jeg har skrevet her, er jeg inne på det. Siden trivsel kommer innenfra, kan man i teorien starte med hva som helst, man synes er pyton, også glemmer man seg selv underveis.
Ting av teknisk karakter, kan jeg ha mindre tålmodighet for. Siden jeg vet at det å komme inn i ting, og interessere meg for det, hjelper, får jeg større tålmodighet. Jeg kan nå plutselig sette meg inn i en bruksanvisning, som jeg vanligvis synes er pyton å lese. Jeg sier fortsatt til venner at jeg ikke er den største fan av bruksanvisninger og manualer. Det er nok noe i det, men allikevel, kan jeg se at det er funnet opp i tankene mine. Siden jeg ser det, kan det forandre seg.
Når man har dårlig tid, ro ned.
Det er tid for å bli stille, er det siste jeg vil si her. Når man har dårlig tid, kan det være et tegn på at man trenger å roe ned. Som sagt, når man roer ned, oppleves ting mer balansert.