Vi kan ha angst for så mangt. Sosial angst, angst for fart, heiser, dødsangst, bølger, ikke å ha nok luft, panikkangst, skremme oss selv m.m.  Eksemplene er mange. 

Men hva er egentlig angst? Her vil jeg presentere en ny måte å tenke på angst. 

Angst er bare tanker. Når vi mater dem med mer tanker, blir vi skremt og får angst. Det er meningen vi gir det. Enkelt og kort forklart. 

Vi er tenkende vesener, og når vi gir de historiene i hodet mening, blir det til angst. Det kan se virkelig ut, men egentlig ser det bare slik ut.

Løsningen er å få en dypere forståelse for tankenes natur og livets natur. Hvis vi kan se at tanker kommer og går, akkurat som dårlige opplevelser gjør, er det bare en del av livet. Om vi ikke blir skremt av opplevelsene våres, vil vi komme over dem, og livet går videre. 

Angst er noe vi gjør mot oss selv egentlig. Siden vi føler tankene våres, vil vi føle alt vi tenker på. Selv de tankene vi ikke vet om, føler vi. Når vi forstår at det er tankene våres vi føler, og ikke annet, er det lettere å ikke gi dem mening. 

Hvis man feks har angst for høyder, hjelper det ikke å tenke på det. Det som er bra er om man klarer å ikke tenke på det. Glemme det helst, og gå minst mulig inn på det hvis tankene oppstår. Da kan tankene sorterer seg selv ut, og man får nye tanker. Det er intelligensen bak livet, som hjelper oss da. 

Noen ganger kan nysgjerrigheten overta. Vi blir nysgjerrig på noen ekle tanker. Før man vet ordet av det er man i en dårlig følelse, eller skremt. Hvis man da kan innse at, det er noe som skjer av og til, at vi blir skremte, vil vi kunne ri det ut, og vi glemmer det. For mennesker skremmer seg selv, kanske ikke alle men mange. Det å innse at vi er ikke alene om dette problemet, hjelper. Har du hatt angst, har sannsynligvis noen andre hatt akkurat det samme. 

Det å analysere seg selv, hjelper ikke. Man tror kanskje man kommer noen vei, men man gjør det ikke. Hvis man oppdager det, og kan se for sin egen del, at det ikke er hjelpsomt holder. Ikke bare ta mitt ord for det. Jeg kan nesten love, at det bare blir flere tanker av det. Dessuten kan vi selv føle alle tankene våres, selv all analyseringen og dømmingen av oss selv, føler vi. 

Usikkerhet og fantasi går sammen 

Før man vet ordet av det, lever man i en dårlig opplevelse. Fordi man har så mye usikkerhet i øyeblikket, går man opp i fantasi. Men usikre følelser og frykt, er heller ikke noe ekte. Som med korona krisen, er det lett å få angst. 

Bevissthetens jobb er å gjøre at vi føler det vi tenker på. Siden du nå vet at fantasien kan lett dukke opp når vi lever i en usikker tilstand, er du sikret. For da vet du hva som foregår. Vi føler da på kilden til vår egen fantasi, som er nettopp det. Fantasi. Det er her vi mennesker skremmer oss selv. Når man ser åssen man holder på, kan man slutte med det. For det er bare tanker jeg må sette igang selv.

Det er også menneskelig å bli usikker iblant. Alle blir det. Som at alle kan kjenne på frykt, men det er forskjellig åssen vi forstår frykt, og forstår hva det er.  

Som kjedsomhet. Som sinne. Som kjærlighet og glede.

Budskapet mitt er enkelt. Angst er bare personlige tanker. Når vi lar disse tankene være, vil man kunne se at de forsvinner av seg selv. Det er dermot viktig da å ikke forstå dette bare teoretisk, men også i hjertet. 

Håper dette var til hjelp. For mer info ta kontakt på michael@michaelstenhagen.com for en uforpliktende samtale. Alle spørsmål er lov, så det er bare å ta kontakt.