Hvordan jeg forberedte meg til en pitch

Jeg ble spurt om å pitche min tjeneste/produkt hos Oslo International Hub (et gründer arbeidsted for internasjonale folk), som var en interessant opplevelse. Flere kom enn jeg trodde og uken før visste jeg ikke om jeg ville gjøre det før på torsdag kveld. Da hadde de 3 dager å markedsføre det på, fredag og helgen. Jeg visste ikke om jeg ville gjøre det fordi jeg visste ikke om jeg ville sette meg selv i en posisjon hvor jeg må presse meg selv til å si det jeg gjør (samtaler som gir transformasjon), så tilhørerne forstår, og på presset tid. Når jeg derimot bestemte meg etter at hun som driver det hadde til og med ringt meg for å rebekrefte, tenkte jeg ikke på det noe mer. Teamet jeg skulle pitche var: «Instead of thinking about it, do it», som var et tema som jeg tenkte, det kan være noe som passer for gründere, for det eneste som stopper oss som mennesker fra å gjøre noe, er tanker om at vi ikke klarer det osv.

To tips: 

Selv igår på dagen, var jeg innom tanken, skal jeg avlyse det, men noe inni meg ønsket dette, helt uforberedt, men tillit til at ordene bare kommer. Derav temaet. Husker til og med en stemme inni meg som sa, dette blir artig, og det ble artig. Pitching, kan virke litt skummelt, for ideen er at man skal selge seg selv inn til noen på en så enkel og forståelig måte som mulig, men det var ikke skummelt i det hele tatt. Det var to ting jeg forberedte mandags morgen og det var, hvilke tips kan jeg gi dem for å bare gjøre ting, uten å tenke på det?

Her er de to tipsene jeg ga dem:

  • Ikke tenk så mye på hva du liker og ikke liker å gjøre, for sannheten, er at vi faktisk ikke alltid vet dette. Jo mer vi diskriminerer det vi liker og ikke liker, desto mer, setter vi oss selv i en ufortjent bås, og «riktig for meg verden», hvor vi tror at vi er sånn og sånn. Siden det treffer noen ganger eller mange ganger, blir dette forsterket, og vi ender opp med å gjøre de samme tingene, istedenfor å ta et steg tilbake til null.
  • Prøv deg frem, det vil si følg ideene dere har, og ikke vær så opptatt av resultatet, og feil. En av grunderne foreslo fail sto for: first attempt in learning, og det er på en måte sant, men først og fremst ikke hva vi gjorde som igjen vil gi oss, åja det handler om det. Først og fremst at vi blir kanskje mer ydmyke, ikke opp til oss følelse, at vi blir mindre opptatt av utfallet, og mer involvert i at det var moro å teste det ut. Hvis gir mening?

Har masse å si om dette temaet her for det er egentlig veldig filosofisk, og det sa jeg til dem. Jeg spurte dem om de var mest vant til et høyt tempo fra The Presenter at man snakker fort, eller lavt tempo, og jeg sa at jeg kommer til å gjøre dette i et lavere tempo enn de kanskje er vant til. Også for å hjelpe dem med å roe ned sinnet sitt mens de hører på. Virker som de likte det, og spørsmålene bar preg av, hvordan spørsmål, og hva jeg tar i pris.

Møtte en gründer som skal bygge en by 

Det jeg husker godt er at et par av de som hørte på satt med laptopen sin og så bare opp på meg innimellom, og at jeg tenkte at, det ikke er så viktig. De hører på de som hører på. Det var litt kult, for det var ikke noe jeg prøvde på heller, og derfor fløt ordene bare ut av meg, og det eneste to tingene jeg forberedte var de to tipsene. Det var kanskje et abstrakt tema for dem, men virket som de hadde glede av det.

Jeg sa også at hvis man ønsker å få gjort mer uten å tenke så mye, så hjelper det ikke å presse seg selv som et lokomotiv som durer fremover. At man faktisk får gjort mer, når vi ikke presser oss selv. Det er noe annet inni oss som får ta mer plass.

En annen gründer som skal bygge en by hadde en interessant kommentar.  Han sa til meg at han likte at jeg hadde fokus på mennesket, mens de fleste han hadde hørt på hadde fokus på profitt og business.

Jeg sa, skal du bygge en by, det er ikke et lite prosjekt. For han var det lite, og det er et fint eksempel på persepsjon, noe som jeg snakket om under foredraget.

Legg igjen en kommentar til Anonym Avbryt svar