Hvordan vi skaper vår virkelighet av livet fra øyeblikk til øyeblikk, handler denne posten om. Jeg hadde en kaffeprat igår med en potensiell ny klient på UMA, hvor jeg har kontor. Så lot jeg merke til at det var et whiteboard bak meg der vi satt. Spontant begynte jeg å tegne å forklare igår på brettet, som du kan se på bildet. 

Der hvor det står meg MH står for mental helse, også er det piler ut mot tankene våres. Jeg opplever tanker Eller jeg Ser tanker. Deretter ser man et forsøk av tegning av bølger under. Det er bølger fra et hav hvor det er uendelig med bølger som blir skapt. Disse bølgene er bare bølger. Noen er små andre er store, og selv om det er ulike former, er egentlig alt det samme. Jeg forklarte igår, at alle opplevelsene våres er egentlig det samme. Noen er mindre hyggelige, kanskje noen er forferdelige til og med, og andre er fine vakre opplevelser. Over et liv vil alle mennesker oppleve fine og ikke fine opplevelser. Det er det som er å være menneske, og det er ikke til å unngå. Det er det å forstå hvor opplevelsen vår kommer fra, som er nyttig. At vi har opplevelser, og at opplevelsene ikke har oss.

 

Denne samtalen ga mening for personen foran meg igår. 

Deretter ser vi på tegningen et trappetrinn, og hvor jeg i forkortelse har skrevet et helt nytt psykologisk fundament. Som det jeg egentlig hjelper mennesker med. Trappetrinnet skal illustrere våres skifter i bevissthet. som mennesker. Noen får skifte i form av små drypp, andre får større skifter. I forskningen kaller man det for diskreet hopp hvor noe har endret seg. Jeg kaller det for spontant hopp i bevissthet. Det er ikke opp til oss når disse hoppene skjer. Måten det skjer på er i en vertikal læringsakse, hvor man over tid, ser at tanker kommer innenfra, og at de er mer eller mindre tilfeldige, ettersom hvor mye betydning man gir dem. Desto mer betydning de får, desto mer vil man føle dem. Desto mer man over tid, ser at opplevelsene og tankene kommer innenfra, desto mer kan man Se det som bare tanker, som ikke nødvendigvis har noe med en å gjøre.

Derfor det er viktig å ikke bli for kritisk til egen tenkning

Viktig å ikke tenke altfor mye hvorfor man tenker slik og slik, når disse tankene man tenker egentlig er tilfeldige. Man er fri til å tenke hva som helst, og jo mer spennende tanker, desto mer spennende føler man seg. Desto mer «innoverstyrte» tanker, desto mer vil ens spirit gå ned. Derfor man ikke føler seg så bra. Ved å forstå at man gjør dette mot seg selv, og at det er ingen kraft utenfor oss selv som gjør dette. Det er ikke mannen i gata, som ga meg angst nå, eller at det er trangt på t-banen, for mange mennesker nære meg – følelse. Den opplevelsen er noe som egentlig er noe som er skapt innenfra. T-banen i seg selv har egentlig ikke den makten over oss.

Ikke bare ta mitt ord for det 

Se selv I ditt eget liv. Det er vel ikke sikkert det er alltid slik på t-banen. Noen dager, er det like mange mennesker der, og man føler seg glad.

Noen ganger kan man skape ting som ikke er der også

Kanskje man bekymrer seg mye for korona viruset. Før man vet ordet av det tenker man på smitte, og at man har blitt smittet. Man tenker på alle steder som ikke er desinfiserte. Overflater, som ikke er det, og man begynner å få ekle tanker feks. Følelsen går ned med en gang. Dette er noe man kan skape seg i øyeblikket, og som egentlig ikke er der. Ja, overflater og slik kan være har blitt vasket, eller ikke. Uansett noe man ikke kan få full kontroll over overalt man går.