Sunne relasjoner

Hadde en interessant telefonsamtale med en venninne som hadde hatt fredagspils med en felles bekjent av oss. De hadde spist middag og på slutten fikk de regningen, så sier vår felles bekjente: “Kan ikke du ta denne? Jeg har vel betalt mer enn deg over det lange løp?”

De hadde vært ute sammen for noen uker siden og hvor han hadde spandert champagne, men det var jo på han. Er det ikke slik at når man spanderer på byen, gjør man det fordi man har lyst, og ikke for å holde tellingen? Så hvis jeg spanderer champagne nå, så skylder hun meg, for i det store regnskapet har jeg betalt mer enn henne.

Det fungerer ikke sånn. Noen ganger lurer jeg på hva som foregår inne i hodet på folk, for det var jo ikke sånn at han jeg snakker om hadde mangel på penger akkurat. Han har bare lært seg å holde telling. Han tror regnstykket er slik: 0,5 + 0,5 og da har man misforstått. For hvis det virkelig er slik da kan man begynne å holde telling på at man skal prate like mye hver når man møtes. Eller at siden jeg ringte denne gangen, så er det hennes tur neste gang.

I ekte relasjoner er det 1+1

Hva betyr 1+1 bortsett fra innen i matematikken? 1+1 betyr at begge parter får det akkurat som de vil, med andre ord 100 % utbytte av relasjonen til hverandre. 100 % utbytte kan bety at det går fra 1+1 til 64 ganger 64. Fra dette utgangspunktet kan relasjonen tas til uante høyder.

Eksempelet handler ikke om matematikk og holde telling. Det handler om å sette den andres interesser foran sine egne. Det handler om å gi uten å forvente noe tilbake. Det handler om omtanke fremfor baktanke.

Det var et ektepar som hadde vært gift noen år. I og med at de hadde så travle dager begge to, ble det til at de så hverandre mest på kvelden. De bestemte seg for å dele opp kvelden slik at han fikk dele det han ville si i en halvtime og etter han var ferdig, var det hennes tur til å dele det hun skulle si. Motparten skulle bare lytte. Sånn holdt de på i en lengre periode til mannen hadde vært på et selvutviklingskurs som het:”Få kunder enkelt med omtanke fremfor baktanke”. Der hadde han lært en viktig lekse: Ikke hold telling. Gi hvis du har lyst til å gi.

En kveld da kona hans hadde hatt en spesielt tung dag, var det hennes tur først. 30 minutter å dele, men forskjellen nå var at han lot henne prate ut hele kvelden. Hun hadde skrevet en lapp til han morgenen etter hvor det sto: ”Jeg har aldri følt meg så sett i hele vårt ekteskap som i går kveld”. Det eneste han hadde gjort var å skape et rom for henne til å dele. Dette kunne han gjøre fordi han hadde fått en ny forståelse noen dager tidligere.

Det er en annen jeg kjenner som sa til meg at hun synes det er lettere å gi enn å få. Jeg er enig. Av og til kan vi være så inne i det vi gjør at vi glemmer å si noe enkelt som tusen takk når vi får. Men universet fungerer ikke uten det ene eller det andre. Når noen gir må noen få, men hvor det kommer ifra spiller ikke så stor rolle. Og heller ikke hvem vi gir til. Mange ganger er det nok å gi bare ved å være tilstede for noen. Vi trenger ikke å gi på en bestemt måte og vi trenger heller ikke å ha balanse i regnskapet, for det går av seg selv.

Hva synes du?