Det er virkelig godt å ha følelsen av å ha alt det man trenger. Denne følelsen er vår default setting.
Jeg har en god venninne som jobber som transformative coach som jeg får en god følelse av å henge med, og hun har gått litt på oppdagelsesferd det siste halvåret i forhold til å forstå businessverdenen bedre.
Hun følte at det var hun som måtte ”komme til” forståelsen av business istedenfor at forståelsen allerede var noe som lå der, med andre ord den var ikke pakket ut. Men det hun så i går var at det er jo ikke noe annet enn å være i godfølelsen, for når hun er i sin egen godfølelse” er hun i kontakt med alt det hun noensinne trenger. Du kan sikkert forstå at det var en fantastisk oppdagelse for henne.
Ro til å jobbe som hun vil
At det er mange som venter på å få en samtale med henne og hun kan enkelt bare booke samtaler nå med en helt annen ro. Hun har fått perspektiv på hva hennes styrke ligger i, og det er å være seg selv. Trenger heller ikke å være redd for å gi noe gratis, og hun kan bare plukke fra de lavt hengende fruktene, og visdommen vil fortelle henne når hun skal ta betalt og hvor mye.
Jeg brukte min venninne nå som et eksempel på det jeg peker mot og det er en dypere kjærlighet som ligger der i oss alle. Den kjærligheten eller den kontakten med alt vi noensinne har trengt ligger under alt det tankekaoset våres om hvordan vi tror vi skal drive en business eller hvordan vi tror vi skal drive livet vårt. Når tankekaoset passerer sitter vi igjen med det som er mest vesentlig for oss. Vi sitter igjen med essensen, og vi vet hva vi skal foreta oss. Det blir det samme som at vi noen ganger bare vet hva vi skal gjøre, også gjør vi det. Vi forsøker å forklare til en venn av oss i ettertid hva det var vi gjorde også sier vi det, hvorpå kompisen reagerer med at det høres jo så enkelt ut. Ganske enkelt genialt. Det kompliserte peker alltid en vei, og det er mot det enkle og omvendt.
MIND støtter oss
Av og til må man ”gi opp” for å oppnå det man vil, som den uken her ville jeg produsere, ønsket å skrive eller lage et opptak, men jeg følte meg stuck. Jeg ga opp i går og delvis dagen i dag, men plutselig kom det til meg og jeg kunne begynne å skrive igjen. Kjenner du deg igjen?
Det samme er det med navn, vi prøver å komme på hva de het eller hva det heter, og i det vi gir opp i å prøve å huske det, kommer vi på det.
De beste løperne er de som løper for løpingens skyld, og det samme er det med de beste i sport. De tenker ikke og spiller med hjertet sitt. Har du sett Jerry Mquire? ”Show me the money”!! Spilleren skjønte det på hjemmebane men ikke på banen, og når de to var knyttet sammen i han, kom pengene og berømmelsen. Du må kanskje ha sett filmen for å skjønne hva jeg mener.
Alt peker mot det samme og det er følelsen, og når vi ikke er der, da går ikke ting på skinner.
