Problemet med å presse seg selv, er at man blir sliten. Man har så mye forventninger at man blir skuffet. Mulig at de forventingene til seg selv var usynlige for en. Det er ofte uskyldig at dette skjer. Det er kanskje noen som tenker at de må ha et prosjekt og at de må fylle inn tiden sin i løpet av dagen. Kanskje man føler på et tomrom, eller at man har blitt oppdratt sånn. At man må jobbe, selv om man ikke trenger. At man har lært at lykken kommer først etter hard jobbing. Istedenfor å bare være lykkelig uten å utsette den.
Ingen god ide å leve opp til det bilde av seg selv
Det å leve opp til en ide om seg selv, er sjelden en god ide. Fordi det skaper stress, som igjen kan gjøre at kroppen og sinnet blir sliten over tid. Det å lytte til seg selv og sin egen visdom, er en mye bedre ide. Problemet med å være oppi hodet sitt, er at man ikke mottar nye tanker og “innovasjon” som kommer fra å være i øyeblikket. Som kommer fra å glemme seg selv i øyeblikket. Det å være mottagelig i øyeblikket, er noe av det sunneste vi kan være fordi det er det vi er. Vi er ute av konseptene og ideene våres, og blir mye enklere tilfredse. Derfor man kan legge merke til at folk skifter temaer og snakke om, fordi man kan merke at det blir innviklet, og ikke så hjerte nært. Barn for eksempel, de har samtaler som er mer hjertet sitt nært. De går ikke så mye oppi hodet sitt som vi voksne kan gjøre. Det kan fort bli veldig tørt når man utveksler fakta, ideer, og konsepter, og det blir det eneste man snakker om. Når man istedet kan utveksle noe som betyr mer for en, og hvor man blir mer tilfreds.
Viktigere nå enn noengang å være mottagelig i øyeblikket
I den tiden vi er inne i nå, er det enda viktigere å være hjerte sitt nært, og ikke så mye oppi hodet sitt. Paradoksalt nok, siden mange av oss er lei av å få sin frihet begrenset. Det er faktisk derfor det er enda viktigere å roe ned, lære seg meditasjon, gjøre yoga hjemme feks. Ting som roer en. Det er viktigere å være med noen man er glad i, for å få den tilfredstillelsen, og komme ut av hodet sitt. Å være mer i naturen kan være godt for en. Dagslys tidlig på dagen feks. Vi har en indre verden, og vår indre verden blir positivt påvirket av at vi er nærere oss selv. At vi gjør ting nå som er godt for oss. Ting som gjør at vi er mer i øyeblikket. Om det er puslespill, dra på cafe, gå en tur i skogen, se en film. Det har ikke så mye å si hva vi gjør. Det har mer å si hvordan vi føler oss, Om vi er responsive til øyeblikket. Når vi er responsive til øyeblikket, dukker det ofte opp gode løsninger og visdom. Jeg finner at det er lettere å ta et steg tilbake, når jeg er responsive til øyeblikket. At jeg ikke har så hastverk. At jeg lytter til kroppen mer, og hva jeg trenger her og nå.
Gjennom nye innsikter, kan gode tanker komme ut av det blå. Som at nå har man hastverk, og at det får man mer motstand for. Som at nå er jeg ikke så responsive og god til å lytte til meg selv.
Vi mister aldri mottageligheten vår i øyeblikket, siden vi egentlig alltid er stilt inn på rett radiofrekvens. Det som står i veien av og til fra å være stilt inn på rett frekvens, er støy. Tankestøy kan få komme og gå. Så lenge man vet at man har det her og nå, gjør det ikke noe. Tankestøy over tid, kan gjøre at man sover dårlig, og at nervesystemet aldri får slappe av.
Jeg mener ingenting av dette som en teknikk, mer som en forståelse om hvordan det henger sammen. At kroppen lystrer mye bedre på et responsivt sinn, enn at man er i hodet sitt. Å være i”In line with the design” som min kompis Scott Kelly sier.
Dette går egentlig av seg selv, så lenge det resonnerer med oss. Hvis man ikke lytter etter ordene. Blir som å snakke engelsk med noen som snakker bare fransk, da er det ikke ordene lengre. Det er følelsen som gjør kommunikasjonen imellom oss, og mye hjelp får man av å bruke kroppen sin/gestikulering.
