La andre få vite om dette
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Når det gjelder vanetanker og tvangshandlinger, er det noe som ser ut som kommer utenfra og inn. I virkeligheten skjer dette innenfra og ut. Det kan være at man skal sjekke om ovnen er skrudd av, at man ikke liker at noen knasker potetgull ved siden av seg, til mer at man må gjøre visse handlinger.

Det kan også være at man synes man spiser for mye godteri, og usunne ting, og at man ikke klarer å la være. Man har kanskje prøvd å bryte en vane hos en terapeut eller coach tidligere, men man har lært å håndtere symptomene istedenfor det som brakte symptomet frem. Systemet bak. Man har ikke fått en varig endring på det, og det har kommet tilbake igjen. Skal peke mot hvor dette kommer fra her.

Det første er å se at slike ting som dette kommer innenfra, og ikke utenfra og inn. Som feks å sjekke ovnen, er en oppførsel som skjer via at noe skjer i tankene. Dette er våre personlige tanker eller sinnet vårt. En vane oppstår ofte fordi vår lavere hjernehalvdel, den delen som ikke er oss, får mer plass i oss. Potetgull og brus for eksempel. Fordi vi gjentagende over tid, har lystret på den delen av oss som ikke er oss, ser det ut som at vi av og til ikke har noen valg, når vi tenker på dette. Når vi ignorer denne lysten, glemmer vi ofte å kjøpe disse tingene, og vanen er da brutt. Det viktigste er å få et skifte i bevisstheten på dette, noe jeg skal komme mer inn på nå.

Samme er det med lysten på noe. En urge, som sier kjøp godteri, som også er noe man befaler fordi man har gjort det så mange ganger tidligere. Så hjernen har på en måte blitt vant til at man lystrer, eller gir etter. Når vi slutter å høre på den delen av oss, vil det etterhvert avta, og for noen vil det til og med slutte. For det å forstå at den delen ikke er oss, og få en innsikt rundt dette er selve nøkkelen.

Det som er oss

Vi mennesker er født med en sunn natur, en mental helse, hvor vi er allerede fullkomne. Vi kommer inn i livet levende, fullkomne og ok. Det som hindrer oss i å føle oss levende, ok, og fullkomne hele tiden, er våre egne tanker, eller sinnet vårt.

Vi har en dypere natur. Når man får kontakt med sin dypere sanne natur, graviterer vi ofte mer mot det. Vi ser at mye av det andre vi holder på med, som tankestøy er forbigående. At vi har tilgang på alle ressurser. Det her vi føler oss «fylt opp», på en god måte. Noen får også denne freden i sinnet gjennom å prøve ulike ting, men sånne ting er kun midlertidige opplevelser. Denne forståelsen som jeg snakker om, gjør at vi oftere og oftere finner oss i vår sanne natur, mer av tiden, når vi får et dypere bevisisthetsskiffte. Som skjer organisk og spontant.

Om tvangstanker 

Vi skiller på opplevelser, uten å se at det er det samme. Det være seg forstyrrende lyder, internettavhengighet, sjekke mobilen, overspising, etc. Disse opplevelsene, er midlertidig samme form, som alt annet, men det vi gjør med sinnet vårt, er at vi skiller på dem. Hvis man er redd for lyder, vil man se etter lyder, overalt. Det er det sinnet som gjør. Hvis man er redd for å overspise, skaper det også masse tankestøy. Vi tror at det å vaske hendene 20 ganger, gjør at vi får fred i sinnet, men vasking av hendene kan ikke gjøre det. Misforstå meg rett, nå for tiden er det bra å vaske hendene, holde avstand, og og bli hjemme dersom man føler seg syk, men du skjønner hva jeg mener. Det er mange som har tvangslidelse, på dette med å vaske hendene. Jeg mener at det bare er tankene våres, og at de trenger vi ikke å gjøre noe med. De healer seg selv, ved å se at det er en midlertidig opplevelse.

Denne trangen til å vaske henne, kommer fra vår lavere hjernehalvdel, som ikke har noen som helst form for tak på oss. Det er maskineriet vårt i hode, som sier vær nysgjerrig på lyder. Det vi egentlig er, som er vår sanne natur, bryr seg ikke noe særlig om lider, eller vaske hendene. Eller sjekke ovnen.

Dette er bare midlertidige opplevelser, som ikke har noe med oss å gjøre, men det ser sånn ut. Vi tar det personlig, og tenker at dette må vi få fikse opp, men da blir det ofte slik at de tankene får dominere mer. Det er lett å tenke at dette er oss, men egentlig er det bare midlertidige opplevelser som kommer og går, uten at de betyr noe. Når vi ser dette, da kan vi se at de midlertidige opplevelsene, kan få komme og gå av seg selv.

Når vi ser dypere hva vi er som mennesker. Vi er «beholdere» som har en menneskelig opplevelse av tanker, da kan våre menneskelige opplevelser få gå friere. De blir ikke så skumle, fordi vi ser at snart vil dette passere, og vi har en ny opplevelse. Barn forstår dette veldig godt, siden de ikke har blitt så kompliserte enda. Når vi ser dette dypere, glemmer vi oss selv, vi blir mer spontane, og er mer i selve livet.

 

 

 

 

 


La andre få vite om dette
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •