La andre få vite om dette
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  

Vi mennesker har et konseptuelt sinn, som trigges av miljøet rundt oss, hva vi har og hva vi ikke har, og om vi føler oss ok og ikke. Det er et skille mellom og bruke samme sinnet på to forskjellige måter. Vi har et «sunnere – oss» som egentlig er oss, som er uavhengig av vårt konseptuelle sinn. Som egentlig ikke bryr seg om lyder, penger, status, jobb, plass, antall venner, kjæreste, om vi er gode nok, osv. Dette sunnere – oss, er medfødt, og er en default tilstand i vår natur. Vi står i veien for dette selv når vi tar tankene våres seriøst, når vi slutter å leke, og ting blir seriøst, når vi skal følge regler, når vi lytter til hukommelsen vår, når vi analyserer, når vi angrer, når vi beregner, når vi er kyniske, og når vi er for smarte for vårt eget beste.

Instinktivt går vi en annen vei, til det som er mer vilt og naturlig 

Når vi Ser at tanker skaper vår virkelighet, er det lettere å se at vi gjør disse tingene. Da kan det endre seg, og vi ser at opplevelsen vi har kommer innenfra. Vi kan også glemme oss selv mer, og det jeg mener med å glemme seg selv, er at man fortaper seg mer i øyeblikket. Mer i her og nå. Det er en bra ting, for da er ikke vårt konseptuelle sinn så mye tilstede, og vi forsøker ikke å intellektualisere og beregne så mye. Hukommelsen kan fortsatt spille oss et puss, og til og med offer rollen kan være innom, ihvertfall når man husker noe om en person, men så ser man at man lettere kan komme over seg selv. Det er fordi man kan se at man tar seg selv bort fra øyeblikket. Det hjelper ikke for menneskelig kontakt å gjøre det. Vi føler tankene våres hundre prosent av tiden, og siden vi da er oppi tankene, og i vår hukommelse om noen, så føles det ikke bra heller. Det er derfor vi merker at venner og venninner, av og til skifter tema helt naturlig, fordi man instinktivt ikke vil gå den veien. Man vil heller naturlig fokusere på det som er godt å snakke om.

Det er derfor man også kan bli sliten av å snakke med folk som er oppi hodet sitt hele tiden, fordi de er ikke her og nå, og de bringer en følelse med seg, som også vi blir påvirket av, når de snakker. Det er et paradoks jeg vet siden jeg sier at opplevelsen vår kommer innenfra. Det betyr ikke at vi ikke blir påvirket av andre sine følelser. Selv folk som kommer med mye detaljer rundt et eller annet, kan være spennende å høre på, men når de holder enveis dialog på 30 minutter, er det kanskje ikke så spennende. En samtale bør gå begge veier.

Usikkerhet er en følelse som vi ikke alltid er klar over er der, og som kommer innenfra. Den er komplett funnet på. 

Når vi blir usikre inni oss, og det kan gå så fort at vi selvfølgelig ikke er klar over det, da kan det konseptuelle sinn lettere ta over. Vi kan da skravle om ting vi feks ikke mener. Dette folk mener med at man er oppi hodet sitt. Det man ønsker er kraften fra appelsinen, fordi fruktkjøttet rundt eller skallet er veldig tørt. Noen ganger kan man ha samtaler som er preget av en viss tørrhet. Derfor kan alkohol og sånne ting hjelpe oss med å slappe av, slik at man enklere kommer inn i den type samtale man egentlig vil ha. Det er egentlig ikke alkoholen som gjør det, det er hva som skjer i kroppen og hva som kommer ut av den personen der og da.

Usikkerhet kan også medføre at man blir desperat uten å være klar over det, og at man plutselig trenger noe. Man går i sitt konseptuelle sinn, og blir lokket med de tankene og de erfaringene man har gjort seg der. Både innen business og i livet. Den type usikkerhet, er det som gjør at vi skyver folk vekk fra oss, og som gjør at vi ikke gjør en forskjell for folk. Altså motsatt av det vi egentlig ønsker. Vi ønsker å være ok i oss selv, selv om det vi måler i omstendighetene våres ikke alltid går veien, at vi får kunde, date, samarbeid med eks, familie relasjoner, osv. Vi ønsker å skape en business, som gjør at folk tiltrekkes oss, og hvor vi ikke er nødt til å selge oss inn hele tiden, og generell creepy-ness. At det kommer fra et sted hvor man har ok-ness, sikkerhet i seg selv, og ikke hvor man lar seg lede for mye av vårt konseptuelle sinn. Hør, at det ikke er noe galt i det, vi har et ego som forfølger oss hele livet, bare greit å se litt om forskjellen på hva som hjelper oss og ikke, og la dette få justere av seg selv. Når vi forstår noe i hjertet vårt, husker vi det for alltid. Akkurat som når man lærer seg å sykle, så glemmer ikke kroppen det. Når man ser at man ønsker å komme fra et godt sted generelt, istedenfor det motsatte, er det den veien man tenderer til å gå mer og mer. Om det er i business eller i livet. Det er fordi hjertet får mer respekt for når man er sikker i seg selv, enn når man er usikker og klamrer til seg konsepter. For når man klamrer til seg konsepter, så finnes det heller ikke noe innovasjon. Innovasjon er noe helt nytt man aldri her sett før. Innovasjon betyr ikke at noe er litt annerledes. Aprops Albert Einstein sitt sitat: We cannot solve our problems with the same thinking we used when we created them.

Man begynner å Se, når man Ser forskjellen 

Vi mennesker er veldig fristet til å lytte mer på vårt konseptuelle, rasjonelle sinn, enn til det indre, som er stillere. Det er det jeg lærer bort i lifecoaching og til dels i business coachingen jeg gjør, er at man får kjenne det i hjertet sitt, og vet da forskjellen på hodet sitt og kroppen sin. Da gjør man mer uten å «gjøre». Man tenker mindre, og lever mer uanstrengt. Stresser mindre, og får til mer. Man begynner å se folk, og muligheter.

 


La andre få vite om dette
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •  
  •